Utenrikshandelsdefinisjon

Utenrikshandel har en komplisert og bred definisjon på grunn av dette i den følgende artikkelen skal vi gi deg en helt fullstendig definisjon av begrepet utenrikshandel. Utenrikshandel eller internasjonal handel som i enkelte land kalles. Formålet med å identifisere nye og innovative tiltak for eksport til å vokse, øker andelen verdiskapende eksport fortrinnsvis i sektorer som genererer sysselsetting og utnytter nye handelsavtaler og destinasjonsmarkeder.

Forskjeller mellom utenrikshandel og internasjonal handel

Utenrikshandel refererer til settet av kommersielle transaksjoner som er dedikert til å eksportere produktene som er produsert på ett sted til andre land, og å importere produktene som er produsert i andre land for å selge dem her. På den annen side forstås internasjonal handel som en internasjonal utveksling til handel med varer og tjenester mellom to eller flere parter fra forskjellige land (en eksportør og den andre importøren).

Fullstendig definisjon av utenrikshandel

Eksporter handel og import av varer fra et land med andre land. I det kapitalistiske regimet ligger hovedformålet med utenrikshandel i kapitalisternes og deres forenings ønske om å oppnå høy fortjeneste. I de kapitalistiske landene er utviklingen av utenrikshandel betinget av disproportioner som stadig oppstår i enkelte grener, av økningen i produksjonen av varer utover de relativt smale grensene for det indre marked. Under imperialismen blir utenrikshandel monopolens arena i deres kamp for verdensmarkeder og kilder til råvarer, brukes til å underkaste seg økonomisk og politisk til koloniale og avhengige land for å utnytte befolkningen av nevnte land.

Historie om utenrikshandel

Utenrikshandelen begynte å få betydning fra det sekstende århundre med etableringen av europeiske koloniale imperier, blir et instrument for imperialistisk politikk. Et land var rik eller dårlig, avhengig av mengden gull og sølv det hadde, og andre edle metaller. Empire forsøkte å skaffe mer rikdom til en lavere pris. I løpet av det syttende og attende århundre oppdaget lederne at fremmende utenrikshandel økte rikdommen og dermed kraften i landet sitt.

Fra 1868 til 1913 brukte Storbritannia det internasjonale monetære systemet, som var regulert av Gullstandarden. Landene under dette systemet uttrykte sin valuta i en fast mengde gull.